om at jeg hadde negativ verdi. I sosiale settinger følte jeg meg ofte malplassert, fordi jeg mangler generell kjennskap til politikk, historie, kjente navn, hendelser og hva som foregår i verden. Slik informasjon setter seg rett og slett ikke fast i hjernen min. For å unngå ubehaget når folk reagerte på dette, begynte jeg å late som jeg visste hva de snakket om. Jeg følte meg naturligvis stadig mer isolert, som styrket min egen overbevisning om at verden var bedre uten meg.

både for meg selv og andre – ble jeg intenst opptatt av hvordan jeg ble oppfattet. Jeg justerte utseende, meninger, preferanser og adferd for å tilpasse meg det jeg trodde andre forventet, i stedet for å lete etter de ekte svarene i meg selv. Bare tanken på å 'gå inn dit' skremte meg, for der var det jo ingenting verdt å finne ... trodde jeg. Det ble vanskelig å knytte sterke bånd i relasjoner fordi jeg var så opptatt av å opprettholde fasaden at jeg ikke hadde kapasitet til å være nysgjerrig på den andre personen og hva som lå bak deres ord – summen av deres livserfaringer og hvordan de hadde det med seg selv.

En bitteliten hobbybutikk i Australia – et lite hefte kalt How to Oil Paint 101 – endret kursen i livet mitt fullstendig. Et lite skifte den gangen, massiv effekt den dagen i dag.

Skapelsesprosessen består av utallige valg. Jeg måtte stille spørsmål til meg selv og svare fra meg selv. Det var nytt for meg. Det ble en gradvis gjenoppbygging av meg selv, bit for bit.

Og for hver bit som falt på plass der det tidligere føltes tomt, begynte jeg gradvis å ta valg som ikke var styrt av frykt, men i stedet basert på hva som føltes riktig for meg. Aksept for malerier som "feilet" gav meg evne til å akseptere alle deler av meg. Jeg oppdaget at svakheter på noen områder gav rom for andre styrker. Jeg kunne se at jeg var som jeg var for en grunn og at jeg hadde en ubetinget verdi som gjorde mine autentiske svar verdige.

det å gjenoppdage din egenverdi, uavhengig av prestasjoner eller hvordan andre ser deg. Det er ikke mye jeg er sikker på her i verden, men én ting vet jeg: Når du kan føle deg trygg og hvile i din sannhet i alle daglige situasjoner, blir verden et bittelitt bedre sted – både for deg selv, for dem rundt deg, og for valgene du tar. Egenverdi er den ubetingede verdien du oppdager i deg selv når du avlærer det verden rundt deg og oppveksten har lært deg om at du har noe å skjule, justere eller kompensere for. Egenkjærlighet er ikke noe du "bygger videre" med, det er det som står igjen når alle tillærte sannheter får falle bort. Jeg er her for å hjelpe deg med akkurat dette.